Suchergebnisse

Noter i marginen

Ruslands invasion af Ukraine varslede et øget fokus på geopolitik i internationale forhold, hvor stormagtsbalancering og sikkerhed er øverst på dagsordenen. Hvilke slags sikkerhedspolitisk viden og ekspertise har Danmark brug for i en geopolitisk brydningstid? Artiklen argumenterer for, at der er behov for at revurdere økosystemet for sikkerhedspolitisk ekspertise og særligt for at investere i sprog og kulturforskning og freds- og konfliktforskning. Der er desuden brug for tværfaglig og praksisorienteret ekspertise.

The geopolitical implications of renewable energy involve changes beyond the immediate impact on energy and commodity streams. Energy policies of individual countries affect each other via different economic and political channels. This paper studies the role of renewable energy in EU-China relations, two leading powers in the field of renewable energy. Both polities have recently increased their individual ambitions towards decarbonisation of their domestic energy systems, and renewables play an increasingly important role in shaping their bilateral dealings. We therefore ask what influence renewable energy has on the relationship between both sides. To capture the effect, we employ the concept of policy interdependence in four areas related to renewable energy namely climate, energy, industry, and trade and investment policy. While these are often seen as separate fields, they are all related to renewable energy. Findings indicate that renewable energy has the potential to be a determinant of bilateral relations. Renewable energy contributed to greater alignment between the EU and China in the past, while increasing recourse to policy choices based on national priorities today creates obstacles to further cooperation. However, the patterns of policy interdependence identified in this study also suggest potential for renewed cooperation in the field of energy policy, depending on the capability of policymakers to see beyond the current structure of the bilateral relationship. ; publishedVersion

Introduction -- Three readings of the knowledge-based economy : from economy to economization -- Geopolitics and knowledge-based economization -- Geopolitical discourses and objects of knowledge-based economization -- On geopolitical subjects of knowledge-based economization -- Higher education, geopolitical subject formation and knowledge-based economization -- City geopolitics of knowledge-based economization -- Coda: geopolitics of the knowledge-based economy.

COVID-19, det russiske angreb på Ukraine og klimakrisen har skærpet det politiske pres på de seneste årtiers globaliseringsmodel, samtidig med at borgerne ikke umiddelbart synes indstillet på at opgive de materielle fordele, som de globale forsyningskæder har givet dem. Også OECD's evidensbaserede tilgang til udvikling af internationale standarder er i stigende grad under pres fra digitale ekkokamre, tunnelsyn og alternative fakta. OECD står i orkanens øje og skal forsøge at udvikle et ny balancepunkt i geopolitikken, som erkender de systemiske forskelle mellem Vesten og Kina/Rusland, men som samtidig også fastholder, at globaliseringen fortsat giver mening på mange områder, ikke mindst i klimapolitikken. Samtidig er der også behov for øget fokus på sammenhængskraften i de enkelte lande og på ulighedsproblematikken.

This is an Accepted Manuscript of an article published by Taylor & Francis in Polar Geography on 26 March 2018, available online: http://www.tandfonline.com/10.1080/1088937X.2018.1455755 . ; Puzzled by how geographical changes in the Arctic might cause changes in state behavior the authors of this article have been inspired to return to the roots of geopolitical reasoning. By combining insights from the intellectual roots of the geopolitical tradition with empirical data on geographical changes as well as policy changes in the Arctic today, we investigate the degree to which geopolitics, in the sense of geography influencing politics, is still a useful approach in the discipline of International Relations (IR). In limiting our primary focus to the state level, and investigating the period since the turn of the millennium, this article seeks to develop new knowledge concerning if, how, and to what extent geography matters in international politics. Our empirical investigation indicates that geographical changes in the Arctic have indeed had an effect on power relations among several states. Overall, this article shows that geography is an important factor in IR in the sense of enabling or empowering state actors. However, while it appears that physical geography is a possible factor in the cases analyzed to explain changes in identified power potentials, it does not always account for these changes on its own. Economic, political, legal, and historical factors also play a role in the observed power shifts.

This report identifies and describes the most prominent exogenous factors affecting nature-based tourism (NBT). Megatrends and associated sub-trends were identified by means of a literature review and structured using the STEEP framework, including social, technological, economic, environmental and political drivers (Dwyer et al., 2009). Research papers published in English language journals were obtained by searching electronic databases of scientific and tourism journals (Google Scholar, Web of Science, Oria). A total of 151 research papers (including 109 peer reviewed journal articles) published between the years 1998-2017 were identified. The peer reviewed research papers were published in 55 different journals spanning a wide array of disciplines. Concluding remarks put the results in the context of Norwegian nature-based toursm. Social trends • Population growth. Will lead to an overall increase in participation in nature-based tourism. However, such unprecedented growths can also lead to an overuse of natural attractions negatively affecting natural resources. • Changes in household composition. Family households are getting smaller. Sole-parent and single-person households becoming more prevalent. More income and discretionary time to travel and participate in recreational activities. • Ageing population. Healthier, wealthier and more active older persons. Growingly interested in nature-based activities which accommodate their reduced physical abilities, i.e. less strenuous activities. • Health and well-being. More emphasis on mental health; de-stressing and self-medicating. People increasingly seek out nature-based activities as a form of natural therapy/treatment. • Urbanization. Urban congestion is threatening natural environments and leading to loss of landscape. People's need for green spaces is growing, thus, the demand for NBT is increasing as well. • Changing work patterns. A reduction in physically demanding employment and household work leads to increased demand for physical activity during leisure time. The growing middle class with more flexible working conditions and an increasing disposable time and income is allowing for more flexible travel plans and a desire to spend holidays in new and exotic natural destinations. • Gender. Modern societies are more feminized and women highly influence the choice of leisure activities. Women are prone to choosing NBT activities and products of high convenience, quality and beauty. While men value challenging NBT activities (e.g. hunting, fishing, adventure activities). • Increasing cultural diversity. Multicultural society is altering NBT visitor markets. Inflow of tourists with different cultural backgrounds, preferences and expectations, may lead to conflicts among them. New management interventions required in order to accommodate tourists' different needs and expectations, and prevent probable conflicts. • Values and lifestyles. Today's tourist is money rich/time poor, individualistic, seeking unique, personalized and authentic experiences. Tourists are increasingly interested in participating in NBT activities as it helps them understand themselves better, achieve a sense of transformation and identity. Moreover, there is an increasing environmental awareness among them. Technological trends • Transportation. New technology is reducing the cost and the increasing speed of travel. Increasing accessibility to various tourist destinations. Schemes to reduce carbon emissions are expected to negatively impact destinations far from markets. • High-tech equipment. Outdoor high-tech recreational equipment and clothing are providing recreationists with increased comfort, safety and access to nature destinations. Growth in participation in different types of NBT activities. • Information and communication technology (ICT). Advanced technology allows tourist destinations to add value for their visitors and minimize operating costs. Electronic word-of-mouth becomes an increasingly important factor for destination image and travel behavior. Social media allow for more transparency between customers and suppliers. More competition among tourist destinations and greater consumer power. Mobile technology and expanded mobile service covering remote areas will encourage tourists to visit and experience new, unknown nature areas. For NBT, Internet of Things is expected to help in managing visitors flow in outdoor areas, improve traffic management and enhance the monitoring of fragile ecosystems. Indoorization of outdoor activities and artificial recreations settings may signal a shift away from recreation in nature, but it is also argued that such services can stimulate participating in NBT. Economic Trends • Economic growth in developed economies. Economic growth, increasing income and disposable time in developed countries allow more people to spend more time and money on nature-based experiences. • Economic growth in emerging economies. Economic growth in emerging economies of the BRIC nations, especially China and India, will significantly contribute to the expansion of tourism. This is leading to an alteration in the cultural and ethnic mix of tourists arriving to the EU. These tourists bring different behaviour, expectations and demands, e.g. Chinese tourists are found to be more interested in passive enjoyment of natural scenery (i.e. sightseeing) rather than active involvement in NBT activities. • Sharing economy. Tourism services and businesses such as hotels, restaurants and tour operators are being challenged and gradually replaced by individuals who offer budget-friendly services such as accommodation, transportation, excursions and meals. • Fuel costs. Despite temporary reductions, oil prices are expected to increase again which will negatively impact travel propensity via increased cost for flight tickets and introduction of fuel charges. Greenhouse gas mitigation strategies are expected to restrict and hinder future travel. Environmental trends • Climate change. Have a direct impact on NBT. Winter tourism is negatively impacted in regions such as Northern Europe and North America as winter becomes warmer and wetter; lower-altitude ski resorts are expected to face economical problems due to decline in snow cover and decline in visitation levels. While, capacity pressures will be created in higher-altitude resorts. Dog sledding and snowmobiling are also expected to face negative effects due to reduced snow cover. Climate change is leading to receding glaciers, hence, diminishing not only their aesthetic value but also their economical value associated with NBT activities such as sightseeing, trekking and skiing. Climate change is also leading to coral bleaching, starfish outbreaks and environmental degradation which negatively impact dive and snorkel tourism. • Land use and landscape change. Urbanization, rural depopulation, exploitation of land for road construction and energy production have all led to different changes to landscapes and loss of their aesthetic values. Natural landscapes are a main driving force of NBT. Hence, all such changes were found to have a negative impact on NBT via for instance reducing the attractiveness of tourist landscapes and the quality of tourists' experiences. Conflicts between various stakeholders (e.g. tourism, forestry, energy production) is also documented in the literature. Protected areas are often significant attractions in the nature-based tourism system, and more recent environmental policies in Scandinavia have emphasized the need to integrate nature-based tourism with protection of nature so that the two can be of mutual benefit. Political trends • Political turbulence, war and terrorism. Political turbulence in regions such as the Middle East, Africa and parts of Asia are predicted to diminish tourism flows overall but is predicted to enhance the attractiveness of tourist destinations perceived as 'safe'. Tourist attractions that offer settings (e.g. outdoor recreation settings) where large numbers of visitors are gathered are more prone to terror attacks and may need more security measures to ensure safety. Loss of natural heritage due to war and civil unrest is documented in the literature; examples of damaged national parks and ruined NBT industries in countries with political turbulence and terror attacks are also documented. • Changes in border regulations. Changes in border regulations via the introduction and implementation of agreements such as the Schengen Agreement or China's Approved Destination Status 'ADS' have reduced border travel restrictions, creating huge tourism opportunities and traffic in several regions worldwide. China's ADS is expected to become the largest outbound market by 2020. • Health risks. The continuing rise in international travel is a driving force in global emergence and spread of infectious diseases (e.g. Zika or Ebola virus). Future spread of persistent life-threatening diseases may make international travel be perceived as a personal risk. Future travel may be strictly regulated to prevent the spread of any virulent diseases among tourist destinations. • Geopolitics. In today's globalised world, tourism is being used as an instrument to realize particular geopolitical goals. For example, sport events among Commonwealth member states as a unification tool. China's Approved Destination Status (ADS) as a projection of its soft power. Regional blocs such as North American and the European Union Free Trade Agreement also impact tourists' movement within these multilateral entities. The report is produced with funding from BIOTOUR – a four year research project with the objective to research and disseminate key conditions for future development of nature-based tourism in the Norwegian bio-economy that contribute to business innovation, community resilience and sustainable use of resources (www.nmbu.no/biotour). ; Denne rapporten identifiserer og beskriver de viktigste faktorene som påvirker det naturbaserte reiselivet. Megatrender og tilhørende sub-trender er blitt klarlagt gjennom en litteraturstudie og strukturert ved hjelp av et eget rammeverk, STEEP, som omfatter sosiale (Social), teknologiske (Technological), økonomiske (Economic), miljømessige (Environmental) og politiske (Political) drivkrefter (Dwyer et al., 2009). Litteraturgjennomgangen baserer seg på systematiske søk i elektroniske databaser for vitenskapelige, engelskspråklige journaler (Google Scholar, Web of Science, Oria). I alt 151 forskningsbidrag (hvorav 109 fagfellevurderte tidsskriftsartikler) publisert i årene 1998-2017 ble identifisert, og disse er blitt publisert i 55 ulike tidsskrifter innenfor et bredt spekter av fagdisipliner. I konklusjonsdelen av rapporten er hovedresultatene satt inn i en norsk naturbasert reiselivskontekst. Sosiale trender • Befolkningsvekst. Vil føre til en generell økning i deltakelsen i naturbasert reiseliv. Men en slik akselererende vekst kan også føre til stort forbruk av naturattraksjoner, som igjen kan påvirke naturressursgrunnlaget på en negativ måte. • Endringer i husholdningenes sammensetning. Familiehusholdningene blir mindre. Hushold bestående av én forelder eller aleneboende blir mer vanlig. Høyere inntekter og mer fleksibel tidsbruk øker mulighetene for å reise og delta i rekreasjonsaktiviteter. • Aldrende befolkning. Bedre helse og høyere velstand blant aktive eldre personer. Økende interesse for naturbaserte aktiviteter som er tilpasset reduserte fysiske forutsetninger, dvs. mindre krevende aktiviteter. • Helse og velvære. Mer vekt på mental helse; avstressing og selvmedisinering. Folk velger naturbaserte aktiviteter som en form for naturlig terapi/ behandling. • Urbanisering. Urban vekst truer naturmiljøer og fører til tap av naturlandskap. Folks behov for tilgang til grønne områder øker, og dermed vokser også etterspørselen etter naturbasert reiseliv. • Endrede arbeidsmønstre. Reduksjon i fysisk jobbkrav og mindre anstrengende husarbeid fører til økt etterspørsel etter fysisk aktivitet i fritiden. Den voksende middelklassen med mindre rigide arbeidsbetingelser og mer disponibel tid og inntekt åpner for mer fleksibel reising og et ønske om å tilbringe ferien på nye destinasjoner med eksotisk natur. • Kjønn. Moderne samfunn er mer feminiserte, og kvinner påvirker i stor grad valg av fritidsaktiviteter. Kvinner er tilbøyelige til å velge naturbaserte reiselivsaktiviteter preget av bekvemmelighet, kvalitet og skjønnhet, mens menn i større grad søker utfordrende aktiviteter som jakt, fiske og det som representerer spenning i naturomgivelser. • Økende kulturelt mangfold. Det multikulturelle samfunnet endrer markedene i det naturbaserte reiselivet. Tilstrømmingen av turister med ulik kulturell bakgrunn, preferanser og forventninger kan føre til konflikter mellom de ulike segmentene. Nye grep fra naturforvaltningen er påkrevd for å ivareta turistenes ulike behov og forventninger, og forhindre konflikter. • Verdier og livsstiler. Dagens turist er rik på penger men fattig på tid, individualistisk, og søker unike, persontilpassede og autentiske opplevelser. Turister er i økende grad interessert i å delta i naturbaserte reiselivsaktiviteter; det hjelper dem til å forstå seg selv bedre, bidrar til en følelse av personlig forandring og uttrykker en form identitet. Videre er det en økende miljøbevissthet. Teknologiske trender • Transport. Ny teknologi reduserer reisekostnadene og øker reisehastighetene. Tilgjengeligheten til ulike turistdestinasjoner øker. Planer for å redusere karbonutslipp forventes å påvirke destinasjoner som ligger langt fra markedene, på en negativ måte. • High-tech-utstyr. High-tech utstyr og avanserte klær gir friluftslivsutøvere mer komfort, høyere sikkerhet og lettere tilgang til naturområder. Bidrar til vekst i ulike former for naturbaserte reiselivsaktiviteter. • Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Avansert teknologi gir turistdestinasjoner merverdi for besøkende og reduserer driftskostnader. Turistomtale i elektroniske medier blir stadig viktigere for reismålenes image og turisters reiseatferd. Sosiale media gjør tilbyder-kundeforholdet mer transparent. Mer konkurranse mellom destinasjoner og større forbrukermakt. Mobilteknologi og flere mobile tjenester som dekker avsidesliggende områder, vil oppfordre turister til å besøke og oppleve nye, ukjente naturområder. For naturbasert reiseliv forventes utstrakt bruk av internett (Internet of Things) å kunne være til hjelp i forvaltingen av turiststrømmer i naturområder, forbedre trafikkstyringen allment og raffinere overvåkningen av sårbare økosystemer. Mer tilrettelegging for aktiviteter innendørs (indoorization) og kunstig oppbygde arenaer kan signalisere et skifte bort fra rekreasjonsaktiviteter i naturomgivelser, men det er også argumentert for at slike nye tilbud kan stimulere deltakelse i naturbasert reiseliv. Økonomiske trender • Økonomisk vekst i utviklede økonomier. Økonomisk vekst, økende inntekter og mer disponibel tid i utviklede land gjør det mulig for flere å bruke mer tid på naturbaserte opplevelser. • Økonomisk vekst i utviklingsøkonomier. Økonomisk vekst i BRIC-landenes utviklingsøkonomier, spesielt i Kina og India, vil i betydelig grad bidra til ekspansjon i reisevirksomheten. Dette fører til endinger i den kulturelle og etniske sammensetningen av turister som ankommer EU. Disse gjestene har annerledes turistatferd, forventninger og krav; kinesiske turister utviser større interesse for passiv nytelse av natur og landskap (sightseeing) framfor å engasjere seg i aktive naturbaserte reiselivsaktiviteter. • Delingsøkonomi. Kommersielle foretak som hoteller, restauranter og turoperatører utfordres og blir gradvis erstattet av individer som tilbyr budsjettvennlige tjenester som overnatting, transport, utflukter og måltider. • Drivstoffkostnader. Til tross for tidvise reduksjoner forventes oljeprisen å stige, noe om vil påvirke folks tilbøyelighet til å reise på en negativ måte på grunn av økte priser på flybilletter og introduksjon av ekstra drivstoffavgifter. Strategier for å hindre utslipp av drivhusgasser forventes å begrense/ hindre fremtidig reisevirksomhet. Miljøtrender • Klimaendringer. Har direkte påvirkning på naturbasert reiseliv. Vinterturismen vil bli negativt påvirket i regioner som Nord-Europa og Nord-Amerika ettersom vintrene blir varmere og våtere; lavtliggende skidestinasjoner forventes å få økonomiske problemer som følge av redusert snødekke og mindre besøk. Det vil bli press på kapasiteten i mer snøsikre, høytliggende områder. Hundekjøring og snøskuterkjøring forventes å bli negativt påvirket på grunn av mindre snø. Klimaendringer fører til at isbreene trekker seg tilbake, noe som fører til at ikke bare deres estetiske verdi, men også økonomiske verdi knyttet til naturbaserte aktiviteter som sightseeing, brevandringer og skiturer, reduseres. Klimaendringene fører også til bleking av koraller og miljømessig degradering av marine områder som påvirker dykke- og snorklingsaktiviteter. • Arealbruk og landskapsendringer. Faktorer som urbanisering, befolkningsnedgang i distriktene, eksploatering av arealer til veibygging og energiproduksjon har alle ført til ulike typer av endringer av landskaper og tap av deres estetiske verdier. Intakte naturlandskaper er en sentral forutsetning for naturbasert reiseliv. Derfor har de nevnte faktorene negative konsekvenser for naturbasert reiseliv ettersom attraktiviteten i turistlandskapene og kvaliteten på turistopplevelsene reduseres. Konfliktene mellom ulike interessenter (turisme, skogbruk, energiproduksjon) er også dokumentert i litteraturen. Verneområder er ofte viktige attraksjoner i det naturbaserte turismesystemet, og nyere miljøpolitikk i Skandinavia understreker behovet for å integrere det naturbaserte reiselivet med områdevern til gjensidig nytte for begge parter. Politiske trender • Politisk turbulens. Krig og terrorisme. Politisk turbulens i regioner som Midtøsten, Afrika og deler av Asia forventes å redusere turiststrømmene i alminnelighet, men vil kunne øke attraktiviteten til destinasjonsområder som anses som trygge. Turistattraksjoner som tiltrekker seg store ansamlinger av besøkende (f.eks. kjente naturattraksjoner), er mer utsatt for terroranslag og vil ha behov for sikkerhetstiltak. Tap av naturarv på grunn av krig og uro er påpekt i litteraturen, og eksempler på ødelagte nasjonalparker og ruinerte naturbaserte reiselivsnæringer i land med politisk turbulens og terror er også dokumentert. • Endringer i grensekontroller. Endringer i grensekontroller gjennom introduseringen og implementeringen av avtaler som Schengen-samarbeidet eller Kinas utreisebestemmelser (Approved Destination Status, 'ADS') har redusert grenserestriksjoner og utløst enorme reisemuligheter i flere regioner rundt om i verden. Kinas ADS er forventet å bli verdens største utreisemarked i 2020. • Helserisiko. Den vedvarende økningen i internasjonal reisevirksomhet er en drivkraft i oppblomstringen og spredningen av infeksjonssykdommer (Zika eller Ebola-virus). Fremtidig spredning av vedvarende livstruende sykdommer kan bidra til at internasjonal reisevirksomhet oppfattes som en personlig risiko. Reiseaktiviteten kan tenkes å bli strengt regulert for å unngå spredning av virussykdommer i turistområdene. • Geopolitikk. I dagens globaliserte verden er turismen et redskap for å nå visse geopolitiske mål. For eksempel er felles sportsbegivenheter i Samveldenasjonene et instrument for å ivareta samholdet blant disse nasjonene. Kinas ADS er et politisk verktøy. Regionale blokker som den nordamerikanske og europeiske frihandelsavtalen påvirker også turistbevegelsene. Rapporten er finansiert av BIOTOUR – et fireårig forskningsprosjekt der formålet er å identifisere nøkkelbetingelser for videreutvikling av naturbasert reiseliv i norsk bioøkonomi som sikrer næringsutvikling, robuste lokalsamfunn og bærekraftig ressursbruk (www.nmbu.no/biotour).