Suchergebnisse

Asia's newest nation-Timor-Leste-has an unenviable track record of two Australian-led military stabilisation missions, five United Nations (UN) missions, and a vast humanitarian and international response over the course of the past decade. Two distinct approaches to stabilisation can be observed on this small half-island. The first is a 'security-first' approach, where development activities are complementary and serve to support security sector assistance, while the second emphasises traditional development activities and institution-building as the foundation for a stable country. Whereas these different approaches highlight various interpretations of the underlying problems and the task at hand, efforts aimed at stabilisation have crystallised the challenges of coordinating and integrating activities that are clearly interlinked and interdependent, whether within a UN integrated mission or implemented by bilateral actors. Consequently, the question of whether, or how, to measure progress towards this shared objective has gone largely unaddressed.

Asia's newest nation-Timor-Leste-has an unenviable track record of two Australian-led military stabilisation missions, five United Nations (UN) missions, and a vast humanitarian and international response over the course of the past decade. Two distinct approaches to stabilisation can be observed on this small half-island. The first is a 'security-first' approach, where development activities are complementary and serve to support security sector assistance, while the second emphasises traditional development activities and institution-building as the foundation for a stable country. Whereas these different approaches highlight various interpretations of the underlying problems and the task at hand, efforts aimed at stabilisation have crystallised the challenges of coordinating and integrating activities that are clearly interlinked and interdependent, whether within a UN integrated mission or implemented by bilateral actors. Consequently, the question of whether, or how, to measure progress towards this shared objective has gone largely unaddressed.

Korleis kan forsking fremje menneskerettane? Og korleis oppfattar forskarar frå forskjellige fag og disiplinar menneskerettar innanfor si forsking? Kapitla i denne boka er skrivne av 14 forskarar som represen.terer varierande fagtradisjonar og forskingsmetodar. Dei viser at menneske.rettsspørsmål er aktuelle som aldri før, og inspirerer forskarar i eit breitt spekter av fag. Sjølv om menneskerettane tar ulik form i ulike fag, viser boka at dei er viktige også i fag der dei er mindre synlege. Forskarane som skriv i denne boka, konsentrerer seg om grunnleggjande menneskerettar med stikkord som fred, fridom, likskap, verdighet, utdanning og fråver av diskriminering av svake enkeltindivid, grupper eller folk. Forsking har bi.dratt til at desse menneskerettane i dag står sterkare internasjonalt enn nokon gong. Men nettopp fordi menneskerettane er blitt så synlege og internasjonalt nærverande, blir det tydeleg kor grove brota på dei er i .mange land, og kor mykje arbeid som står att før dei er sikra som rettar for alle menneske. Kapitla i boka er reviderte og ajourførte versjonar av foredraga på ein konferanse som menneskerettskomiteen i Det Norske Videnskaps-Akademi arrangerte i desember 2015. Jakob Lothe er professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo og leiar av menneskerettskomiteen i Det Norske Videnskaps-Akademi